Spørsmål og svar om ny ekomlov

Forbrukere har en rekke rettigheter etter ekomloven. Forbruker er definert i ekomloven § 1-5 nr. 27 som en fysisk person som benytter eller ber om tilgang til en offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste, og som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

I flere av bestemmelsene i ekomregelverket så utvides de rettighetene som forbrukere har til også gjelde for mikroforetak, små foretak og ideelle organisasjoner. I de bestemmelsene det gjelder står det uttrykkelig i bestemmelsen.

Som forbruker har du, blant annet, rett på:

• Informasjon som er nødvendig for at forbruker skal kunne ta et kvalifisert valg av tjeneste, jf. ekomloven § 4-4
• Et kortfattet og lett leselig sammendrag av avtalen med tilbyder, jf. ekomloven § 4-5
• Bindingstid skal gi forbruker en økonomisk fordel, jf. ekomloven § 4-6
• Om forbruker ikke godtar nye avtalevilkår kan forbruker heve avtalen uten ekstra kostnader, jf. ekomloven § 4-6
• Mulighet til å overvåke og kontrollere bruk av tjenesten, jf. ekomloven § 4-8
• Mulighet for å kontrollere kostnadene ved tjenesten, som spesifisert faktura, sperring av anrop og nummer og sperring mot bruk av fellesfakturerte tjenester, jf. ekomloven § 4-9

Når du bytter mobil- eller bredbåndsleverandør har du krav på en rekke opplysninger før selve avtalen inngås. Dette skal du få før du inngår avtalen slik at du får en trygghet i hva avtalen består av og at du kan sammenligne ulike avtaler for å finne den som passer deg best. I tillegg skal tilbyderen gi deg ett kortfattet og lett leselig sammendrag av avtalen. Dette avtalesammendraget er en del av avtalen med tilbyderen, men skal gjøre det litt enklere for deg å finne de viktige elementene i kontrakten.

Når du bytter mobil - eller bredbåndsleverandør skal din gamle og nye tilbyder samarbeide for å gjøre flytteprosessen mest mulig sømløs for deg. Som forbruker trenger du ikke forholde deg til disse reglene, men du vil bli bedt om å bekrefte at du faktisk vil inngå ny avtale.

Bytter du telefonabonnement har du rett til å ta med deg ditt eksisterende telefonnummer (så lenge det er du personlig som er eier av nummeret i dag). Vi kaller overføring av telefonnummer for portering.

Tilbyderne skal lagre avtalen som er inngått med deg. Så lenge du vet hvilken tilbyder du har, så kan du ta kontakt med tilbyderen.

Om du og tilbyderen din er uenig i hva som er avtalt, eller at du ikke får det du har betalt for, så må du klage direkte til tilbyderen din. Dersom du ikke når frem med klagen kan du sende denne til Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon (BKN, brukerklagenemnda.no)

Tilbyder av telefontjenester skal entydig identifisere sluttbruker ved inngåelse, endring og opphør av avtale. Det betyr at du som forbruker kan bli bedt om å identifisere deg. Gjerne gjøres dette ved bruk av elektronisk identifikasjon, for eksempel BankID. Identitetskontrollen kan også gjøres ved bruk av fysisk legitimasjon som pass eller lignende. 

Prosessen kalles entydig identifisering og er viktig fordi telefonnummer knyttes i dag til en rekke tjenester. Mobilkapring og annet misbruk av telefonnummer kan gi kontroll over kontoer med mye personlig informasjon, som for eksempel sosiale medier, nettbank eller andre tjenester. Derfor er det viktig at telefonnummer og abonnement ikke enkelt kan opprettes eller overtas av uvedkommende.

Etter ekomloven § 4-6, tredje ledd gjelder en del regler om bindingstid tilsvarende for «sammenslutninger som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, forutsatt at avtalen skal tjene medlemmenes personlige formål». Borettslag vil være en slik sammenslutning. Dette betyr kort sagt at borettslag ikke regnes som forbrukere etter ekomloven, men at en del av reglene som gjelder forbrukere også uttrykkelig skal gjelde borettslag, for eksempel om bindingstid.

Utgangspunktet etter ekomloven er at avtalen ikke skal være bindende for lenger enn 12 måneder. 24 måneder bindingstid kan avtales i særlige tilfeller og forutsetter en økonomisk fordel for borettslaget.  

Tidligere har det vært vanlig med lengre bindingstid for borettslag. Lovgiver har valgt å gå bort fra dette og satt 24 måneder som maks for borettslag, dette for å beskytte borettslag som ofte ikke har en forhandlingsposisjon og juridisk kompetanse som kan måle seg mot avtalemotparten. 

En boligsammenslutning kan ikke inngå, eller på andre måter tre inn i eller overta, en avtale for internettilgangstjeneste eller nummerbasert person-til-person-kommunikasjonstjenester med bindingstid over 24 måneder.  Dette betyr at dersom tilbyder og byggherre inngår en slik avtale kan den ikke overføres til boligsammenslutningen med bindingstid som overstiger 24 måneder. 

Ekomloven § 4-6 legger opp til at tilbyder og borettslag kan inngå to avtaler. Den ene er avtalen om selve tjenesten, som maks kan ha en bindingstid på 24 måneder. I tillegg åpner regelverket for at det kan inngås en avtale om avdragsbetaling med lengere varighet ved etablering og tilknytning til nett med svært høy kapasitet. 

Det er i ekomloven ikke satt begrensninger på varigheten av en avtale om avdragsbetaling ved etablering og tilknytning til nett med svært høy kapasitet. Kravet er imidlertid at avtalen gjelder nettopp det; etablering og tilknytning til nett med svært høy kapasitet. Departementet skriver at terminalutstyr som rutere eller modem ikke skal omfattes av slike avtaler. Kostnadene til denne typen utstyr vil ikke rettferdiggjøre en innlåsning utover 12/24 måneder.

Avtalesammendrag reguleres i ekomloven § 4-5 og ekomforskriften § 4-3. Tilbyder skal gi sluttbruker et kortfattet og lett leselig sammendrag av inngått avtale.

Det er relativt tydelig etter den norske ordlyden i ekomloven at avtalesammendraget skal lages på bakgrunn av inngått avtale, jf. § 4-5, første ledd. Dette er derimot ikke hele intensjonen bak regelen. Et viktig hensyn er at forbruker skal kunne ta et kvalifisert valg av tilbyder og tjeneste. Tilbyderne skal derfor før avtaleinngåelse gi et avtalesammendrag med nødvendig informasjon om den konkrete tjenesten og dens vilkår.

Formålet med å la forbruker sammenligne avtalesammendragene før avtale inngås passer ikke overens med et krav om at sammendraget først skal presenteres til forbrukeren etter avtaleinngåelse. Det er også slik at mal for avtalesammendraget er inntatt i ekomforskriften gjennom en forordning, og gjelder derfor uavhengig av implementeringen ellers. På bakgrunn av det klare hensynet bak regelen i direktivet, forordningen og uttalelser i forarbeidene oppfordrer Nkom tilbyderne om å etterleve reglene som at avtalesammendrag skal lages før avtaleinngåelse.

I flere bestemmelser i sluttbrukerkapittelet gis små foretak, mikroforetak og ideelle organisasjoner de samme rettighetene som forbrukere, med mindre disse uttrykkelig samtykker til å frafalle slike rettigheter. 

Det må som minimum forventes at kundene får ta et reelt valg mellom opprinnelige vilkår og fravikelse av alle eller deler av disse rettighetene i egen forhandling. Kravet til «uttrykkelig» innebærer at avståelsen må være eksplisitt, den kan ikke kun innfortolkes eller framkomme gjennom stilltiende aksept. Fravikelsen må etter vårt syn gjøres gjennom en aktiv handling. Dette utelukker henvisning til standardvilkår, forhåndsutfylte avkrysningsbokser og «opt-out»-mekanismer. Hvilke rettigheter som er frastått må også fremkomme tydelig i dokumentasjonen.

Mer konkret mener Nkom at det må være klart for partene hvilke elementer i vilkårene det fravikes fra og hvilken betydning dette har. I dette ligger også et krav til skriftlighet i disse sakene.

Winback er der tilbyder bruker informasjon om at du skal bytte leverandør til å forsøke å vinne deg som kunde tilbake. I Norge har vi forbud mot winback-aktivitet i en viss periode under og etter tilbyderbytte.

Ekomregelverket inneholder forbud mot winback både for mobil og internettjenester.

Nkom har nylig publisert en veiledning om entydig identifisering. Denne finnes her: Veiledning om entydig identifisering

Kravet om entydig identifisering skal påse at telefonnummer er knyttet til korrekt eier. Derfor pålegges tilbyder å gjennomføre identifikasjonskontroll ved inngåelse, endring og opphør av avtale om telefoni. Det er unntak fra plikten om entydig identifisering ved endring av abonnementstype og prisplan. 

Entydig identifisering kan gjennomføres enten ved kontroll av legitimasjonsbevis, som pass, førerkort, eller ved bruk av elektronisk identifikasjon, som f.eks BankID.  

Ekomloven og -forskriften inneholder regler om likeverdige elektroniske kommunikasjonstjenester for sluttbrukere med nedsatt funksjonsevne, jf. ekomloven § 4-16 og ekomforskriften § 4-15. Reglene omfatter også krav som stammer fra det såkalte tilgjengelighetsdirektivet. Mer informasjon om tilgjengelighetsdirektivet kan finnes på nettsidene til Tilsynet for universell utforming av IKT: EUs tilgjengelighetsdirektiv (EAA) | Tilsynet for universell utforming av IKT

Reglene om sanntidstekst er tatt inn i ekomforskriften § 4-15, første ledd, andre punktum. I henhold til ekomforskriften § 12-1 er dette kravet enda ikke trådt i kraft. Det vil bli satt i gang et arbeid for å sikre at bestemmelsen kan iverksettes så snart som mulig.